RME viser farge

Ved å skifte farge erkjenner Reguleringsmyndigheten at det råder forvirring om forholdet til direktoratet NVE.

Etter sju år viser Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) farge ved å lansere egen logo. 

Kommentar: Jan R. Steinholt

Logoen bruker samme symbolikk som den til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), men har fått EU-blå bakgrunn istedenfor rødfargen til NVE.

Tidligere var logoen identisk med den til NVE – bortsett fra en diskret bindestrek med tilføyelsen «RME». Ved å skifte farge og fjerne referansen til NVE erkjenner Reguleringsmyndigheten at det stadig skjer en misvisende sammenblanding med direktoratet NVE. Det pussige er at det tok sju år å finne det ut.

Men spiller det noen rolle om journalister og politikere bruker NVE og RME om hverandre? Svaret er at det har svært stor betydning, for det er bare NVE som er en myndighet under nasjonal kontroll. Et åpent spørsmål er hvorvidt alle stortingsrepresentantene forsto denne forskjellen da de i 2018 skulle ta stilling til om EUs tredje energimarkedspakke skulle tas inn i EØS-avtalen og den norske energiloven. 

Sjefen over kraftmarkedet

Reguleringsmyndigheten er ACER sin norske gjøkunge i Norge, utklekka i reiret til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). RME deler fremdeles kontorbygg med NVE, men NVE skal etter regelverket ikke ha innsyn i eller blande seg i hva RME holder på med.

Før tredje energimarkedspakke ble implementert i norsk lov, var Reguleringsmyndigheten (den gangen het det Elmarkedstilsynet) en del av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er under administrasjon av Energidepartementet (ED). Men siden 1. november 2019, har RME blitt utpekt som en uavhengig reguleringsmyndighet i henhold til energiloven § 2-3 og naturgassloven § 4. Dermed var ikke reguleringsmyndigheten lenger underlagt NVE eller Energidepartementet.

Uavhengigheten gjelder i forhold til norske myndigheter. RME må derimot lystre de overnasjonale organene ACER og ESA.

Det er RME som har observatørstatus i energibyrået ACER, ikke det norske forvaltningsorganet NVE. RME er sjefen over alt som har å gjøre med regulering av kraftmarkedet i Norge. RME håndhever regelverket gitt av EUs energimarkedspakker og følger instrukser fra energibyrået ACER og EØS-politiet ESA.

Men helt siden 2018 har altså den grafiske profilen og nettsidene til RME gitt klart inntrykk av å tilhøre NVE. Og når dette skrives er nettsidene fremdeles «gjemt» under portalen til NVE. 

Først nå oppdaterer RME sin «visuelle profil for å skille tydeligere mellom RME og NVE».

Forvirrende samrøre

Ved å framstå som en avdeling i NVE har RME sin faktiske rolle ofte gått under radaren i offentligheten. Journalister og politikere fortsetter ennå i dag å snakke om NVE når den riktige adressaten er RME. 

Denne systematiske sammenblandinga begynte allerede med stortingsproposisjonen for innlemming av EUs tredje energimarkedspakke, hvor den nye, ACER-styrte reguleringsmyndigheten ble ufarliggjort som en uskyldig videreføring av NVE. 

I proposisjonen het det at «eventuelle vedtak fra ESA vil rette seg mot NVE som reguleringsmyndighet. Dersom gjennomføringen av et slikt vedtak krever enkeltvedtak overfor norske aktører, vil NVE ha hjemmel til å gi pålegg i medhold av energiloven» (uthevet av forfatteren). 

Slike villedende formuleringer bidro åpenbart til å føre Stortinget og opinionen bak lyset. Den som leste proposisjonen fikk inntrykk av at det var det politisk styrte Norges Vassdrags- og Elektrisitetsdirektorat som fortsatt var bestemmende regulator, mens det i virkeligheten var den nyoppretta og helt «fristilte» reguleringsmyndigheten RME.

Energidepartementet og NVE ser ut til å videreføre kostymeleken der man utad gir inntrykk av at NVE-sjefen Ketil Lund også er sjef for RME. Det er han bare i navnet, fordi NVE verken skal styre eller påvirke RME. Dette er inntatt i Energiloven § 2-3: «Reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet.»

«Helt adskilte beslutningsprosesser»

NVE er fremdeles konsesjonsmyndighet, men det er RME som er reguleringsmyndighet i forhold til kraftmarkedet. Det betyr at både kraftbørsen og Statnetts drift av utenlandsforbindelsene, nettutvikling og bruk av flaskehalsinntekter foregår under oppsyn av RME. NVE og RME har «helt uavhengige og adskilte beslutningsprosesser, oppgaver og myndighetsutøvelse i forhold til reguleringen av energimarkedet, håndheving av regelverk og vedtak i enkeltsaker», presiserer RME.

NVE og RME har «helt uavhengige og adskilte beslutningsprosesser, oppgaver og myndighetsutøvelse»

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME)

Allerede i 2020 stilte overvåkingsorganet ESA spørsmål ved organiseringa av RME som et vedheng til NVE, og krevde klargjøring av RME sin uavhengige status. Innholdet i den videre korrespondansen mellom norske myndigheter og ESA siden den gang er ikke kjent. Hvorvidt ESA mener det er tilstrekkelig at RME bytter farge på logoen, er fortsatt i det blå.

I saker mot Slovenia, Belgia og Tyskland har EU-domstolen understreket at de nasjonale reguleringsmyndighetene skal være organisatorisk fristilt og uavhengige av økonomiske og politiske interesser.

Se for eksempel Case C-378/19 Prezident Slovenskej republiky ECLI:EU:C:2020:462; Case C-767/19 Commission v Belgium ECLI:EU:C:2020:984; Case C-718/18 Commission v Germany ECLI:EU:C:2021:662.