EØS-politiet ESA får siste ord om «Norgespris»

Med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt ble lovforslaget om strømstøtte i form av såkalt norgespris vedtatt i Stortinget 16. juni. Loven ble sanksjonert fire dager seinere.

Foto: Arek Socha – Pixabay

Av Jan R. Steinholt – publisert: 27. juni 2025

ESA eller ei ny regjering kan gjøre kort prosess med norgespris på strøm.

Med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt ble lovforslaget om strømstøtte i form av såkalt norgespris vedtatt i Stortinget 16. juni. Loven ble sanksjonert fire dager seinere.

Ordninga med det forlokkende navnet «Norgespris» ble lansert av Ap umiddelbart etter at Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter. Utspillet bidro utvilsomt til å gi Arbeiderpartiet et sårt tiltrengt løft på meningsmålingene.

Vedtaket i Stortinget ble fattet til tross for at Energidepartementet ikke har notifisert (varslet) ESA og til tross for at juridiske notater hevder at norgespris i sin vedtatte form vil kollidere med energipakkene og med EØS-avtalen.

Norgespris skal være et valgfritt alternativ til dagens strømstøtteordning. Den gjelder bare for husholdninger, ikke for næringslivet. Når spotprisen i enkelttimer går over 75 øre, dekker den gjeldende strømstønaden 90 prosent av prisen over dette nivået. Er spotprisen 2 kroner betyr dette at du må betale ((75+12,5) + mva) 110 øre istedenfor 200 øre.

Norgespris er en avtale der du betaler en fastpris på 50 øre/kWh (40 øre pluss moms) uansett om den faktiske prisen er for eksempel ti øre. For folk i Nord-Norge, som heller ikke betaler moms, er dette alternativet enn så lenge fullstendig uinteressant. I prisområde NO4 er strømprisen normalt langt under 40 øre.

Problemer i vente

Advokatfirmaet CMS Kluge viser til at statlige inngrep som påvirker prisdannelse i kraftmarkedet i utgangspunktet ikke er tillatt, og de mener at Norgespris er et slikt inngrep.

«Formålet til andre (direktiv 2003/54) og tredje elektrisitetsdirektiv (direktiv 2009/72), som er del av disse (energi)pakkene, er å legge til rette for fri konkurranse i markedet», skriver advokatene og viser til rettspraksis fra EU-domstolen.

«Det kan tenkes at også Norgespris kan anses for å være indirekte statsstøtte, især til (fleksibel) vannkraftproduksjon, som vil kunne selge kraften sin til en enda høyere pris når det er lite vind og sol», argumenterer Kluge-advokatene Maria Stokseth Hurlen og Clemens Kerle. De viser videre til at det er kraftbransjen, og ikke andre energi- og oppvarmingskilder, som vil støttes under ordningen. «Siden ordningen også kan påvirke våre nordiske naboer, kan det i så tilfelle bli en svært viktig sak for ESA», understreker de.

Det svenske motstykket til Statnett, Svenska Kraftnät, har indirekte truet med at mindre fleksibel etterspørsel i Norge kan «tvinge» svenskene til å frigi mer balansekapasitet i eget nett ved å øke sikkerhetsmarginene og begrense overføringskapasiteten til Sør-Norge.

Hemmelighold

«Medlemsstatene skal sikre at like konkurransevilkår og konkurranse mellom de forskjellige leverandører ikke påvirkes av omfordelingen av inntekter til sluttbrukerne», heter det i det ferskeste forslaget til revisjon av rettsaktene i fjerde energimarkedspakke. Konkurransen mellom de parasittiske strømsalgsselskapene vil opplagt påvirkes fordi en fast strømpris gjør det lite interessant å bytte strømleverandør til stadighet.

Regjeringa sier at den lener seg på et annet juridisk notat, fra advokatfirmaet Wiersholm, som angivelig skaffer norgespris «alibi» som forenlig med EØS-avtalen. Pussig nok nekter regjeringa å gi innsyn i et notat som har til formål å gi regjeringa trygg juridisk grunn under føttene. Den avviser innsynskrav fra Høyre og protester fra redaktørforeningen og kaller notatet et «arbeidsdokument» til «intern» bruk.

ESA venter på det rette øyeblikk

Energiministeren har ikke sett seg tjent med å notifisere ESA om norgesprisen og dermed risikere å få en serie med spørsmål og mulige anklager om traktatbrudd i fanget oppunder valget.

ESA har hittil valgt å avvente inntil de får en konkret klagesak på bordet. Flere slike klager er underveis, blant annet fra medlemmer av Norsk Varmepumpeforening, ifølge det velinformerte nettstedet Montel.

Samme nettsted melder 24. juni at ESA skal vurdere om norgespris-ordningen er i tråd med EØS-avtalen. Trolig ønsker ikke ESA å risikere anklager om påvirkning av den norske valgkampen. Overvåkingsorganet kan derfor velge å vente til etter valget med å konfrontere norske myndigheter. «Norgesprisen» trer uansett ikke i kraft før tidligst 1. oktober. Regjeringa har i lovforslaget tatt forbehold om at Reguleringsmyndigheten (RME) og nettselskapene kan trenge ytterligere tid for å legge til rette for ordninga.

Hvis valget skulle gi en ny høyreregjering som resultat, kan dette «løse» problemet og rake kastanjene ut av ilden for Arbeiderpartiet. Høyre er motstander av norgespris som de kaller en «gimmick» og en «EØS-bombe». Partiet vil skrote ordninga hvis de vinner valget. Høyre og Frp framfører mange av de samme innvendingene mot norgespris som kraftbransjen og Konkurransetilsynet.

Dersom Arbeiderpartiet greier å beholde regjeringsmakta er det en smal sak å skylde på ESA når ordninga dessverre «ikke lar seg gjennomføre som forutsatt».

Norge er ikke Malta

I motsetning til Norge har lille Malta – som et særtilfelle i EU – fått flere unntak fra
elmarkedsdirektivet i energipakkene, blant annet når det gjelder såkalt vertikalt integrert virksomhet. Øystaten har ett eneste nettselskap (Enemalta Plc) som sikrer kraftforsyning ut til alle forbrukere. Politisk styring med få «markedaktører» gir øya en av de laveste strømprisene i EU.

All tilgjengelig kraft som ikke er til eget forbruk har Enemalta som eneste kjøper. Enemalta drifter også en 200 MW overføringsforbindelse fra Sicilia. For øvrig dominerer et gass- og dieselkraftverk strømproduksjonen. Det er ikke noe organisatorisk skille mellom kraftprodusent, systemoperatør og strømleverandør. Reguleringsmyndigheten i landet har også ansvar for å skjerme forbrukerne mot høye priser.
Lexology: Q&A: electricity generation and transmission in Malta

Slike unntak fra konkurransereglene i EU-kraftmarkedet kan Norge bare glemme å få.

Som vi tidligere har hevdet, er norgespris ikke annet enn et plaster på et betent sår. Sannsynligvis vil plasteret ikke engang hefte seg fast.

Eneste mulige svar er å få stanset innføringa av resten av EUs fjerde energimarkedspakke og forhandle strømdelen av de foregående energipakkene ut av energivedlegget til EØS-avtalen. Dette er fullt mulig med politisk vilje, også uten nødvendigvis å rokke ved EØS-avtalens hoveddel.

Gasseksporten betyr hundre ganger mer for EU enn strømeksporten. En norsk regjering med et minstemål av ryggrad og kløkt har alle kort på handa hvis den prøver seg på en ny og uvant øvelse i forholdet til EU: Å sette nasjonale interesser fremst.