Nå må norske politikere prioritere norske interesser
Strøm, bolig og mat er grunnleggende menneskerettigheter som må finnes tilgjengelig til levelige priser. Men vi ser i økende grad at dette blir rene spekulasjonsvarer i en verden der omforent internasjonalt regelstyre erstattes av den sterkes rett i et primitivt transaksjonsspill.
Ytring: Trygve Tamburstuen, tidligere statssekretær i Industridepartementet og medlem av Arbeiderpartiet
I Norge har vi i 4 år opplevd på kroppen hvordan høyere, stadig skiftende og sterkt ulike strømpriser mellom nord og sør har ødelagt et grunnleggende velferdsgode i ett av verdens kaldeste og svarteste land. Der framsynte og hardt arbeidende folk sørget for å temme nedbøren gjennom enorme vannmagasin som skaffet vann til den reneste energikilden som finnes. Og som gjorde at Norge – sammen med Island – har en høyere fornybarandel i sin energiforsyning enn noen annen.
I sommer ser vi unormalt høye strømpriser i sør, samtidig som vannmagasinene er tappet ned for å eksportere mer kraft ut av landet enn noen gang tidligere. Høsten og vinteren kan bli tøff.
Strømstøtte og Norgespris er kun plaster på et åpent sår. Statlige subsidier må hentes inn gjennom andre skatter og avgifter, for heller ikke Statens penger kommer dettende ned fra himmelen. Og verken bedrifter eller kommuner dekkes av ordningen.
Betennelse kan kun heles med å angripe rotårsakene.
Norske politikere må nå konfronteres med følgende tiltak:
- Frikoble norsk kraft brukt i Norge fra det dysfunksjonelle europeiske børssystemet for energi. Vannverdien er et viktig begrep fordi magasinene representerer vår gullarv. Vi kan prise vannet i magasinene ulikt for kraft som skal forsyne Norge og kraft som skal eksporteres. Det gir grunnlag for å prise strøm i Norge basert på kostnader (pluss rimelig avkastning).
- Lag en statlig omsetningssentral i Norge som Statnett Marked skulle være da selskapet ble etablert i 1993 (men som Statnett senere har solgt ut på billigsalg til internasjonale spekulanter).
- Reforhandle de to siste kabelavtalene slik at flyten i kablene styres slik det var for utvekslingsavtalene for strøm med utlandet fra 1960 til 2021.
- Ta eierstyring over Statkraft og Statnett, grunnet de katastrofale feilvurderingene som begge disse statsselskapet har gjort fordi de har skulle leke markedsaktører i stedet for å ivareta samfunnsinteresser.
- Stopp videre elektrifisering av energiverkene på sokkelen (som er like dumt som om noen begynner å fantasere om å elektrifisere vindturbiner).
- Stopp videre utbygging av datasentra og bygg opp Svalbard som en internasjonal hub for datasentra drevet med SMR (kortreist kjernekraft).
- Dropp vindkrafteventyret og sørg for oppgradering av vannkraftverk, gasskraft med rensing hvis det er regionale kraftbehov (ref avvikling av 2 moderne gasskraftverk og planene om Melkøya), og samarbeid med Sverige og Finland om utvikling av kjernekraft.
På toppen av det hele ser vi nå at EU, som nyter godt både av energileveransene fra Norge og av verdens reneste ferrosilisum for sin industri, har frekkhet nok til å varsle en toll på import av ferrosilisium fra Norge! Og de bruker en unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen for å gjøre dette! Som vi selvsagt også kan bruke for å trekke den uhyre verdifulle vannkraften vår ut av det idiotiske børssystemet.
De fleste partier på Stortinget har vært med på denne vanvittige ødeleggelsen av ett av Norges få industrielle fortrinn. Resultatet er at nordmenn blir fattigere, at vi risikerer industridød slik en nå ser i Tyskland, og at arbeidsledigheten øker. Norske politikere må prioritere nasjonale hensyn i forhold til grunnleggende infrastruktur som elektrisk strøm. Angrip markedets makt over sinnene, og kåtheten i forhold til EU. Alt dette kan gjøres innenfor rammen av EØS-avtalen. Det krever politisk mot og politisk vilje.