Tollen er vedtatt. Hva nå?

Det var Slovakia, Polen og Frankrike med støtte av Spania som fremmet forslaget. NTB sier Sverige, Finland, Ungarn og de baltiske land stemte mot. I så fall stemte alle de store land for. Norge håpet lenge på Tyskland, men forgjeves.

Bilde av Francisco Fernandes, unsplash

Skrevet av Arne Byrkjeflot

Det betyr at de seks norske ferrolegeringsbedriftene, alle nøkkelbedrifter i sine lokalsamfunn, kan eksportere 75% av gjennomsnittlig eksport de siste tre år tollfritt. I tillegg til kvoter blir det fastsatt en minstepris. All eksport under denne minsteprisen får toll, jo lavere pris jo høyere toll.

Når det skrives at 2500 arbeidsplasser er truet, så er det å overdrive. Faktum er at bedriftene får høyere pris på et lavere volum. Tre fjerdedeler av produksjonen blir mer lønnsom enn før. Hadde EU nøyd seg med minstepris, så hadde det snarere vært til fordel for norsk industri. Nå må de finne ut av hva de skal gjøre med den fjerdedelen av produksjonen som blir utsatt for toll. Det er sikkert ikke så dumt uansett, det er ikke i EU veksten skjer

Den store frykten er stans i investeringene. Alle disse bedriftene skal redusere utslipp av CO2 betydelig fram til 20230. Finnfjord planlegger å gjøre det ved hjelp av alger. Elkem prøver ut biokull. Det er en svært kostbar omlegging som krever langsiktighet.

Uavhenhig av jerntollen er det mye som forandrer seg for denne industrien. Allerede om fire år.

Til nå er strømkostnadene til å leve med, tross import av EUs strømpriser. De har bedre og mer langsiktige avtaler enn annen industri. Og de har CO2-kompensasjon, om lag 25 øre/kWh. De har frikvoter på utslipp av CO2.

Men frikvotene skal fases ut fram til 2035. CO2-kompensasjonen er bare vedtatt fram til 2030. Det er svært usikkert om EU vil tillate at CO2-kompensasjonen fortsetter etter 2035.

Begge deler skyldes at EU skal innføre et spesielt beskyttelsestiltak. CABM. Carbon Adjustment Border Mechanism. Populært kalt karbontoll. Den skal gjelde for metaller, stål gjødsel, sement og strøm. Da skal import belastes en toll som tilsvarer forskjellen i CO2-avgift i EU og i det land som importen kommer fra.

I statsbudsjettet for 2025 varslet regjeringen at Norge skulle inn i denne karbontollen. Men det er stor usikkerhet i industrien. Logikken er at EUs industri , med sine mye høyere energipriser og CO2-avgifter, skal beskyttes mot import fra land med mye lavere CO2-avgifter.

Problemet er at det vil være umulig for både EUs bedrifter og norske bedrifter å konkurrere på verdensmarkedet dersom frikvotene og CO2-kompensajsonen forsvinner. De låses til EU-markedet fullt og helt. Et marked som de ikke lenger kan stole på gir full tilgang. Til et synkende marked. Investering og vekst skjer andre steder i verden.

Kan dette skje for ferrolegering, så kan det skje for aluminium, silisium og Yara. Derfor vil vi nok se at vedtatte planer granskes på nytt og investeringer kan fort bli satt på vent.

Men det trenger ikke å bli slik. Både toll på ferrolegeringer og karbontoll skyldes jo at EU har skaffet seg verdens høyeste energipriser og verdens høyeste CO2-avgifter. Og at Norge har blitt med på denne hasardiøse ferden som truer industrien. Med norsk strømpris vil norsk ferrolegeringsindustri greie seg godt. Det fins vel egentlig ikke noe alternativ.

Artikkelen ble først publisert 18. nov. 2025 på Arne Byrkjeflot sin facebookside.