Kraftgruppa støtter Industriaksjonens faglige opprop 26. mars
Kraftgruppa fra Nei til EUs fylkeslag støtter Industriaksjonen og det faglige oppropet 26. mars. Kraftgruppa er uenig i punkt om havvind, men ellers er det bred enighet på alle punkter.
Kraftgruppa fra Nei til EUs fylkeslag støtter Industriaksjonen og det faglige oppropet 26. mars. Strømsaken er viktigere enn noen gang, og dette oppropet er et meget viktig og nødvendig arrangement som Kraftgruppa ønsker å støtte. Det er nå viktigere enn noensinne å bygge breie og sterke allianser.
Oppropet har 9 punkter (se nedenfor) der Kraftgruppa er enige i 8 av punktene, vi er uenig i punkt 7, om utbygging av havvind, og vi tror heller det ikke er eller vil bli et kraftunderskudd i Norge. Kraftgruppa ønsker å uttrykke dette, men ser også at det er umulig å være enige om alt, og vi ser at det er full enighet på alle andre punkter, så da får Industriaksjonen vår støtte.
Så er det også fullt mulig å være mot havvind, men være for Industriaksjonens forslag. De begrenser utbygging til å skulle skje ved olje og gassinstallasjoner i allerede konsesjonsbelagte områder. Det er områder som allerede er stengt for fiskeri i stor grad. Alternativet er kraft fra land som sammen med datalagre undergraver strømoverskudd og truer norsk industri.
Industriaksjonen krever:
- Politisk styring av vannkrafta som strategisk samfunnsressurs. Billig kraft prioriteres til industrien og næringslivet i Norge for verdiskaping og samfunnsbygging. Det betyr å bryte med Acer og børsbaserte strømpriser, regulere krafteksport og import for å reetablere billig strøm som konkurransefortrinn.
- Englands- og Tysklandskabelens avtaler må reforhandles, først Englandskabelen.
- Strømpriser for industri/næringsliv må settes ut fra produksjonskostnadene, under 40 øre. Et toprissystem som skiller strømpris i Norge fra den markedssatte strømprisen som eksporteres.
- Når EU har innført beskyttelsestiltak på 75 % med minstepris og tollfri terskel mot ferrolegeringer laget i Norge, må Norge som Portugal, Spania og Tyskland styre strømprisene politisk av hensyn til industri, næringsliv og kommuner.
- Kraft og nett må være infrastruktur under nasjonal politisk styring. Krafta må prioriteres der den gir samfunnsnytte, verdiskaping og sysselsetting når nye aktører søker reservasjoner i nettet. Industri og arbeidsplasser må ha fortrinn vekk fra Statnetts «først til mølla» prinsipp.
- Norge trenger datakraft, men over 80 søknader fra datasentre har samlet fått reservert kapasitet i strøm-nettet eller står i kø for ca. 50 TWh. 1/3 av vår kraftproduksjon! Statnett godkjenner ut fra «først til mølla» prinsippet. Prosjektets modenhet og framdrift er det eneste som kvalitetssikres. Datasentre må inn under norsk offentlig kontroll, med konsesjonskrav om at de skal tjene samfunnsmessige interesser som datalagring og KI for offentlig sektor og norsk industri.
- For å motvirke kraftunderskudd må havvind bygges ut ved olje og gassinstallasjoner i allerede konsesjons-belagte områder for å sende netto overskudd av strøm inn til land. «Oljepakka» ble gitt under forutsetning av å bygge fornybar industri. Equinor og andre oljeselskaper må bygge havvind på sokkelen utenfor Rogaland, Vestland og Trøndelag/Nordland, som en viktig industrisatsing for leverandørindustrien. Et viktig alternativ er også gasskraft med karbonfangst og lagring.
- Handlingsrommet i EØS-avtalen må brukes ved å legge ned veto mot de fem direktivene i EUs fjerde energi-pakke, herunder ACER-forordningen og el-markedsdirektivet, og EUs nye versjoner av fornybardirektivet og bygningsenergidirektivet.
- Oppdrag basert på norske naturressurser må ha konsesjonsvilkår basert på kvalitative kriterier som kvalitet, leveringssikkerhet, fagopplæring og tariffestede arbeidsforhold. Dette for å sikre og favorisere teknologiutvikling og sysselsetting i norsk leverandørindustri.
For mer informasjon om arrangementet:
Seminar og fanemarkering om strømpriskrisa