Ny nettpakke på trappene fra EU – Norge må sette foten ned
Denne pakken inneholder forslag om å tvinge Norge til å gi 25 prosent av flaskehalsinntektene til EU, penger vi i dag bruker på å holde nettleien nede. Pakken inneholder også udemokratiske kortslutninger knyttet konsesjonsprosesser som vil gå utover både lokaldemokrati og natur.
Skrevet av: Sofie Marhaug (facebookinnlegg 22.03.26)
I dag er det nøyaktig åtte år siden et flertall i Stortinget, med Ap, Høyre og Frp i spissen, sa ja til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrådet Acer.
En forutsetning for at Ap skulle si ja, var en rekke ufravikelige krav. Det kanskje viktigste av disse – i alle fall mest debatterte – var kravet om at bygging av utenlandskabler skal være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.
Nå er det en ny nettpakke på trappene i EU. Denne pakken innebærer mye rart. Det er forslag om å tvinge Norge og andre land til å gi 25 prosent av flaskehalsinntektene til EU, penger vi i dag bruker på å holde nettleien nede. Pakken handler også om å flytte makt fra nasjonale myndigheter til Acer i beslutninger om bygging av utenlandskabler. Og pakken inneholder udemokratiske kortslutninger knyttet konsesjonsprosesser som vil gå utover både lokaldemokrati og natur.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet er kritisk til pakken. Men jeg skjønner ikke hvorfor energiminister Aasland så langt har satt sin lit til at det vil komme endringer i den. Det mener jeg er en naiv holdning. Det viser ikke minst erfaringene med toll på ferrolegeringer, der Norge ikke klarte å påvirke EU.
Jeg har tidligere utfordret både energiministeren og statsministeren på om de ikke kan sette ned foten først som sist, og argumentere for at pakken ikke er EØS-relevant. Jeg har ikke fått klare svar fra noen av dem.
Vi har ganske gode kort på hånden. Den mest kontroversielle delen av pakken, den såkalte energiinfrastrukturforordningen, er ikke en del av EØS-avtalen i dag. Hvis ikke EU aksepterer at vi fortsatt holder den utenfor, mener Rødt at vi må bruke reservasjonsretten.
Jeg er glad for at lederen av energi- og miljøkomiteen er tydeligere i debatt med meg enn det Aasland og Støre har vært til nå.
For det holder ikke å sende forsiktige brev til EU-kommisjonen. Her må Norge sette ned foten først som sist – ikke la seg overkjøre av EU.